Eksempelvis, hvis man tjener 10.000 kroner og skal betale 32% skatt av dette, så blir regnestykket; 10.000 – 32% = 6800,- kroner. Enkelt og greit, men i de fleste tilfellene er det mer komplisert enn som så. Mange har utgifter som kan trekkes fra skattegrunnlaget, som for eksempel renter på boliglån og lignende. Dette må det tas hensyn til ved beregningen av riktig skattetrekk, og det gjelder selvfølgelig begge veier – altså hvis du betaler for lite, blir det en diskrepans mellom beløpene og dette må korrigeres.
Viser det seg at man da har betalt for lite skatt vil dette fremkomme i forbindelse med skatteoppgjøret, og man får det man kaller restskatt. Altså skatt som er innbetalt for lite i forhold til hva man skulle ha innbetalt.
Bruker vi samme regnestykket som i eksemplet ovenfor, men justerer enten skatten eller beløpet man tjener, finner vi andre variable svar enn i det aktuelle eksemplet.
La oss si man tjener 10.000 kroner, men bare betaler 20% skatt, da får man et regnestykke som ser slik ut; 10.000 – 20% = 8000,- kroner. Dersom riktig skatt da skulle være 32%, altså 3200 kroner, ser man at det skiller 1200 kroner mellom summene (20% = 2000 kroner mens 32% = 3200).
For å korrigere denne uoverenstemmelsen må man trekke betalt skatt fra riktig beregnet skatt, og vil da sitte igjen med det beløpet som tilsvarer restskatten i dette tenkte tilfellet.
Altså, korrekt skatt – betalt skatt = restskatt dersom dette er et positivt tall.
I vårt tilfelle blir det da 3200 kroner – 2000 kroner = 1200 kroner i restskatt.